Fysioterapi

 

Den teoretisk grunnlaget for fagutdøvelsen fysioterapi er forankret i naturvitenskap, samfunnsvitenskap og humanistisk

vitenskap. Fysioterapi er analysen av kropp, bevegelse og funskjon. Helsepersonel som er trent i fysioterapi blir kalt

fysioterapeuter. Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell og har et selvstendig vurderings- og behandlingsansvar i

pasient-/klientsituasjoner. Fysioterapeuter har bred kunnskap om bevegelsessystemets oppbygning og funksjon hos

frisk og syk og om hvordan fysiske, psykiske og sosiale faktorer bidrar til helse og sykdom. De kan legge til rette for –

og yte tjenester som bidrar til at individer og befolkningsgrupper utvikler, opprettholder og gjenvinner optimal

bevegelses- og funksjonsevne gjennom livsløpet. Hensikten med fysioterapi er å optimalisere livskvalitet gjennom

smertelindring og forbedre bevegelsespotensialet gjennom helsefremmende, forebyggende, behandlende og

rehabiliterende/habiliterende virksomhet.

 

Valg av fysioterapeutiske tiltak er basert på en grundig fysioterapeutisk undersøkelse, en kritisk gjennomgang av

forskningskunnskap og systematisert erfaringskunnskap om tiltakets virkninger, samt brukerens egne preferanser.

Fysioterapeuter anvender kroppslige innfallsvinkler og en rekke metoder og tilnærminger for å stimulere til lærings-

og endringsprosesser som kan bidra til best mulig funksjon.

 

Hva behandler en fysioterapaut?

 

Fysioterapeuten behandler smerter/problemer/symptomer som kommer fra muskler, nerver

og ledd i hele kroppen, for eksempel:

 

      • Hodepine, svimmelhet, øresus. Kjeveplager

       • Nakke- og - skulderplager

       • Armplager: tennis- og golferalbue.

       • Slitasjegikt i håndledd og fingerledd. Seneskjedebetennelser.

       • Carpaltunnelsyndrom

       • Ryggplager: Prolaps, lumbago, isjias

       • Bekkenplager: bekkenløsning og bekkenleddsyndrom

       • Hofteplager: slimposebetennelse, slitasjegikt

       • Kneplage: leddbåndskader, slimposebetennelse, kneskjellsplager, slitasjegikt

       • Ankelplager: leddbåndskader, slitasjeskader

       • Fotplager: Achillssenebetennelse, hælspore, fotdeformiteter.

       • Opererte skader

       • Slag, parkinson, nevrologisk lidelser m.m

       • Komplekst regionalt smertesyndrom (CRPS)